Det Norske Akademis Ordbok

utskiper

utskiper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utskiperen, utskipere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utskiperen
ubestemt form flertall
utskipere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utskipe og skipe ut med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person, firma som eksporterer varer (særlig trelast) med skip
 | jf. avskiper
SITATER
  • sine verste år oplevde de norske utskibere når der havde vært fallitter mellem deres kunder i Storbritannia
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IX 84 Wilhelm Keilhau 1931)
  • svenske utskipere av trelast
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/135/9/1)