Det Norske Akademis Ordbok

utskifter

utskifter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utskifteren, utskiftere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utskifteren
ubestemt form flertall
utskiftere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av skifte ut og utskifte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
 person, ansatt av det offentlige, som har ansvar for utskifting av jord