utsiring
substantiv
BØYNINGen; utsiringen, utsiringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utsiringen
ubestemt form flertall
utsiringer
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å utsire(s)
2
i flertall
utsiringer
utsmykkende detaljer
EKSEMPEL
-
portalen er prydet med utsiringer i kleberstein
SITATER
-
alt var i sølv, udsiringerne paa dørene, bordene, dørgrebene
-
[en spore] med underlige utsiringer