utsetter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utsetteren, utsettere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utsetteren
ubestemt form flertall
utsettere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
person som setter noe(n) ut
EKSEMPEL
-
utsetter av uønskede barn
2
person som utsetter, forskyver
noe
SITAT
-
studieveiledere og psykologer [snakker] om «utsettere»(Språknytt 2003/32–33/39)