Det Norske Akademis Ordbok

utrøstelig

utrøstelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[utrø´st(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av trøstelig
BETYDNING OG BRUK
som ikke lar seg trøste
; som ikke finner trøst
SITATER
  • han viser sig utrøstelig, og river sig i haaret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 453)
  • føle sig utrøstelig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 188 1873)
  • han graat utrøstelig
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 58)
  • faderens utrøstelige tungsind
     (Andreas Haukland Havet 25 1906)
  • da han hadde gjort det klart at de ikke hadde noe forhold, hadde hun vært utrøstelig
     (Toril Brekke Ibsens røde lykt 210 1996)
  • min far var utrøstelig og gled lenger og lenger inn i seg selv
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 262 1998)
  • moren, som hver eneste kveld også gråt og var nærmest utrøstelig
     (Synne Sun Løes Ingen kan spytte på et smilende ansikt 40 2023)