landrøne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; landrønen, landrøner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landrønen
ubestemt form flertall
landrøner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd dialektalt -røne 'vind som kommer fra den kanten som førsteleddet
nevner', til -røn, av norrønt -rǿnn, med betydningen 'som kommer fra eller er kjennetegnet ved (det som førsteleddet nevner)', av germansk *-ōnja- (jf. engelsk -ern); jf. norrøn
BETYDNING OG BRUK