utrykningskommando
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd utrykning
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, politivesen, især om forhold
i Norge 1940–45
kommando som har til oppgave
å rykke ut og slå ned opptøyer og uro
EKSEMPEL
-
Statspolitiets beryktede utrykningskommando