utrydder substantiv BØYNINGen; utrydderen, utryddere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall utrydderen ubestemt form flertall utryddere FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet av utrydde med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person, firma som utrydder (f.eks. skadedyr)
