utruging
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utrugingen, utruginger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utrugingen
ubestemt form flertall
utruginger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å ruge(s) ut
2
sjelden
noe som er ruget ut
SITAT
-
dyndets fæle fostere maae døe, udrugningen av sluknende vulkaner