Det Norske Akademis Ordbok

utrolighet

utrolighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utroligheten, utroligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utroligheten
ubestemt form flertall
utroligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utrolig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være utrolig
2 
noe (påstand, fortelling, hendelse e.l.) som er utrolig
SITATER
  • [livet ble] anderledes enn før, fullt av utroligheter
     (Cora Sandel Alberte og friheten 273 1931)
  • sammenliknet med Augusts utroligheter var alt andet kjedelig og sandt
     (Knut Hamsun Men livet lever II 178 1933)
  • Ammer lyttet og følte at enda en utrolighet feide omkring i hodet, for hvordan kunne det gå an å bygge noe slikt
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
2.1 
i høy grad merkelig, overraskende, fantastisk påfunn
SITATER