utrivelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utriveligheten, utriveligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utriveligheten
ubestemt form flertall
utriveligheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
utrivelig tilstand, forhold,
oppførsel e.l.
SITATER
-
[han måtte] slippe væk for al den utriveligheden(Amalie Skram Samlede Værker II 324)
-
han la truslene og utrivelighetene bak seg
-
jf.