Det Norske Akademis Ordbok

utringning

utringning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utringningen, utringninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utringningen
ubestemt form flertall
utringninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ringe ut, avledet med suffikset -ning; jf. ringe
BETYDNING OG BRUK
utringet parti, del av damekjole eller damebluse eller sko
 | jf. utskjæring
SITATER
  • en overordentlig dristig empirekjole med sterk utringning og opheftet skjørt
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 105 1915)
  • det øverste av brystet i kjolens utringning
     (Cora Sandel En blå sofa 59 1927)
  • hun bar en mørkeblå silkekjole med små puffer på skuldrene, og med en gammel gul knipling rundt utringningen
     (Peter Bendow Med egen inngang 164 1933)
  • det hvite kjøtt som veltet ut over tjenestepikers utringninger
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 90 1989)
  • hun sprayet en dæsj godlukt bak øret og ned i utringningen
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • hun hadde på seg en sort kjole med dyp utringning
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)