Det Norske Akademis Ordbok

utrigging

utrigging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utriggingen, utrigginger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utriggingen
ubestemt form flertall
utrigginger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utrigge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 det å utrigge(s)
muntlig
 (overdreven) pynt, stas
 | jf. utrigge