Det Norske Akademis Ordbok

utredelse

utredelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utredelsen, utredelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utredelsen
ubestemt form flertall
utredelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utrede, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å utrede(s)
SITAT
2 
foreldet
 utredet beløp
 | jf. utredsel