Det Norske Akademis Ordbok

utpurre

utpurre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig sjøfart, mest som verbalsubstantiv
; vekke for å få til å tørne ut
SITATER
  • jeg har paa mine ishavsfærder oplevet en mængde udpurring for bjørn
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 74 1903)
  • her er maten, det er utpurring nå
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 30 1931)