Det Norske Akademis Ordbok

utpost

utpost 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ut
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen
 fremskutt post
SITATER
  • overført
     
    skogens siste utposter før vidden tar fat
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 63)
  • [finnmarkssoldatene] har utposter, som kan ligge opp til 30 kilometer fra nærmeste hus
     (Aftenposten 1949/323/4/8)
  • jf.
     
    de andre dagene står kirkene stengt, som utposter i et gudløst territorium
     (Gunnar Staalesen Falne engler 233 1989)
1.1 
soldater, militæravdeling som bemanner en utpost
2 
sted, distrikt som ligger langt fremskutt mot ubebodde strøk, mot havet e.l., eller langt fra sentrum, fra hovedstrøk e.l.
SITATER
  • hyggelig jul på Norges utposter
     (Aftenposten 1949/597/1/1–3)
  • støtte av folkeflytting fra noen utposter i Nord-Norge
     (Aftenposten 1950/295/2/1)
  • Bergamo og Brescia [lå] som utposter i Napoleons og i Østerrike-Ungarns maktsfærer
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 171 1997)
  • Finnmark ble sett på som den europeiske sivilisasjonens siste utpost mot det golde og ugjestmilde nord
     (Tommy Sørbø Karl Erik Harr 284 2024)
  • allerede for seks hundre år siden var … Ceuta en tungt subsidiert europeisk utpost
     (Erika Fatland Sjøfareren 29 2024)