Det Norske Akademis Ordbok

utplyndre

utplyndre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ut
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 plyndre (en) for alt en eier
; plyndre fullstendig
SITATER
  • Jens udplyndrer dem, som kun hans lige er
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 100)
  • et mere vanskjøttet, mere udplyndret og overset folk [enn nordlendingene] har Norden indtil fornylig ikke havt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 29)
  • han har planlagt en forbrydelse, en udplyndring
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/21 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • os er det som udplyndres af udygtigheden og uordentligheden
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 390)
  • tyskernes økonomiske utplyndring av Norges resurser
     (Norsk Tidend 1945/18/1/2–4)
  • landet er forlatt, folket utplyndret, det finnes knapt en hest
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 13 1987)