Det Norske Akademis Ordbok

utplassere

utplassere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutplassering
verbalsubstantiv
utplassering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ut; annet ledd plassere; se også utplassering
BETYDNING OG BRUK
1 
sette ut
SITAT
  • [benytte] seg av de utplasserte søppeldunkene
     (Glåmdalen 1968/179/3/4)
1.1 
militærvesen
 plassere, anbringe (især våpen, materiell) i bestemt, forberedt posisjon
SITAT
  • Sovjetunionen utplasserte ni SS20-raketter i desember
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1984/9/31/1)
2 
plassere (person) i ny og midlertidig yrkessituasjon utenfor den institusjon, skole e.l. hvor vedkommende hører hjemme
SITAT
  • hensikten med å utplasere skoleelever i yrkeslivet for en ukes tid er at de skal kunne oppnå kontakt med det samfunnet hvor de senere skal finne sin plass
     (Østlandets Blad 1968/101/1/5)