Det Norske Akademis Ordbok

utor

utor 
preposisjon, adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av ut or; jf. ut og or; forekommer også i formene tor og tur, med bortfall av trykklett første stavelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ut av
SITATER
  • brus dovner saa lidelig fort, det er inga smak i denne limonaden naar brusingen gaar tur den
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 67 1920)
  • ligg tor enga mi, sier jeg
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 159)
  • ligg tur løipa!
     (Aftenposten 1938/96/4/1–2)
  • dra tarmene tor magan på’n! Ta drøvern på villmannen!
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 49 1949)
  • som adverb
     
    alle skaller kasted nok lidt ballast tur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 194)