Det Norske Akademis Ordbok

utminering

utminering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utminere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utminere(s)
SITAT
2 
utminert åpning, passasje e.l.
SITAT
  • i en liden kurveskjæring slutted udmineringen
     (Gabriel Finne To Damer 3 1891)