Det Norske Akademis Ordbok

utmatrikulere

utmatrikulere 
verb
Informasjon
BØYNINGutmatrikulerte, utmatrikulert, utrmatrikulering
preteritum
utmatrikulerte
perfektum partisipp
utmatrikulert
verbalsubstantiv
utrmatrikulering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd matrikulere
BETYDNING OG BRUK
D: DDO
 administrasjon
 utskille som selvstendig fast eiendom (med matrikkelnummer)
 | jf. matrikulere
SITATER
  • ca. 1 mål jord tilhører gården Stene, eier John O. Stene, som for 5 år siden utmatrikulerte ca. 20 mål av hovedbruket til sin sønn
     (Adresseavisen 07.11.1930/2)
  • det meste av arealet er utmatrikulert statsgrunn
     (Sør-Varanger Avis 08.05.1980/2)
utdanning
 utskrive av akademisk institusjon etter endt utdannelse
 | til forskjell fra immatrikulere
SITAT
  • frivilligheten er trolig det hun vil savne mest når hun blir utmatrikulert
     (Under dusken 2021/nr. 12/31)