Det Norske Akademis Ordbok

utmater

utmater 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utmateren, utmatere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utmateren
ubestemt form flertall
utmatere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utmate eller mate ut med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 innretning, mekanisme som sørger for utmating