Det Norske Akademis Ordbok

utløsning

utløsning 
substantiv
BØYNINGen; utløsningen, utløsninger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utløse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utløse(s), forårsake(s), sette(s) i gang
SITATER
  • terrenghellingen er avgjørende for utløsning av både snøskred, jordskred og steinskred
     (Bergens Tidende 03.01.2006/25)
  • en feilaktig utløsning av nødbremsene
     (Arne Lygre Tid inne LBK 2004)
2 
om følelse
 det å utløse(s), gi(s) utløp
SITATER
  • en kunstnerisk utløsning for sin egen glede over det jordiske livs rikdom
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 278 1924)
  • [musikken gav] en utløsning for trangen til nasjonal stemningsutfoldelse
     (Nationen 1935/280/3/6)
  • jeg [hadde] vært sugen på en utløsning med pistolen
     (Axel Jensen Ikaros 164 1957)
  • gjennom diktene får hennes sammensatte og utilfredsstilte sinn utløsning
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 195 2000)
  • det [ville] bygge seg opp en spenning i huset som måtte få sin utløsning før eller senere
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
2.1 
orgasme (især mannlig)
EKSEMPEL
  • få for tidlig utløsning
SITATER
  • seksuell utløsning
     (Morgenbladet 1953/268/3/5)
  • kjære Gud, hjelp meg med dette, hjelp meg å få utløsning
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 458 1954)
  • de første sekundene etter at de hadde opplevd en utløsning sammen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 81 1988)
  • et O-meter er en orgasme-måler. Den registrerer styrken i en utløsning
     (Torgrim Eggen Hilal 115 1995)
  • når du får utløsning, sendes sædceller ut fra bitestiklene og over i sædlederne
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 106 2021)
3 
det å ta gård, eiendom tilbake på odel
 | jf. utløse
EKSEMPEL
  • utløsning av gården
4 
mekanisme til å utløse, sette i gang innretning, apparat med
EKSEMPEL
  • mine med elektrisk utløsning