utløser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utløseren, utløsere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utløseren
ubestemt form flertall
utløsere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tløsər]
BETYDNING OG BRUK
1
innretning, bryter e.l. til å løse ut noe med
SITATER
-
de rykket i utløseren [på fallskjermen](Tidens Tegn 1932/120/7/3)
-
[piloten] trakk i utløseren til katapultsetet(VG 23.01.1962/5)
-
fellen slo ut når han pirket på utløseren med en pinne
1.1
knapp e.l. på fotografiapparat som man trykker på for
å ta bilde
SITATER
-
minst et par dusin fotografer sto med fingeren på utløseren da Quisling ble ført inn(VG 21.08.1945)
-
smil nå, sa hun, og trykket på utløseren
2
litterært
noe(n) som forårsaker at følelse får utløp, utløsning
SITAT
-
ytre impulser kan bli nokså tilfeldige utløsere for indre stemninger
3
person som utløser gård
eller eiendom
SITAT
-
revidere odelsloven med sikte på å avgrense mulighetene for å løse ut eiendommen uten at utløseren bosetter seg på bruket(Nordlands Avis 17.08.1973/1)