utløper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
langt, krypende overjordisk skudd som slår rot og tjener
til vegetativ formering, f.eks. på jordbær
2
noe som grener seg ut
; ytterste, fjerneste forgrening
| jf. nerveutløper
EKSEMPEL
-
bygningen, torvet har en utløper ned mot havnen
SITATER
-
de sidste udløbere fra fjeldvidden strakte sig som lave aaser nedgjennem bygden
-
[byens] utløpere opover høidene i øst ligger med husene som smaa skinnende kulørte brikker
-
atropin … virker lammende på vagusnerven og dens utløpere
3
noe (institusjon e.l.) sett i forholdet til det som det
stammer fra
EKSEMPEL
-
den norske middelalderkirke er en utløper av den angelsaksiske
SITAT
-
Wienerteatrets store periode i det 19. århundre er en utløper av barokkens ånd
4
foreteelse som har sin rot i noe annet (og eldre)
EKSEMPEL
-
impresjonismen i musikken er på visse måter en utløper av romantikken
SITATER
-
representanten for Nordens gemyttlige visekunst og dens siste utløper kabareten
-
den folkelige franske farse er vel en nokså degenerert utløper for denne renessanseånd
4.1
representant for en slik foreteelse
SITATER
-
[han] må regnes blandt de siste utløpere av en forrykt kunstnerperiode(Arbeiderbladet 1938/265/2/5)
-
[de er] utløpere av denne tradisjon