utlært - Det Norske Akademis ordbok

utlært

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

første ledd ut; annet ledd perfektum partisipp av lære

BETYDNING OG BRUK

ferdig utdannet

| jf. faglært

SITATER

en udlært hotel-kok

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 232)
han var udlært bøssemager

(Otto Sverdrup Nyt Land I 326 1903)
utlært mekaniker

(Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 156 1939)
[denne mågen] som var utlært i saa mange videnskaper

(Sigrid Undset Husfrue 71 1921)
en kunde høre han var utlært i sang

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 248 1925)
han var utlært bokbinder

(Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 14 1924)
Arnardo er utlært i telepati

(Tove Nilsen G for Georg 346 1997)
mn blir aldri utlært i dette feltet

(Kristin Bech Fra englisc til English 13 2016)

om arbeid

utført i samsvar med fagets krav

SITAT

ingen kan sy utlært søm uten noget slags jærn

(Knut Hamsun Markens Grøde I 147 1917)