utlevdhet
substantiv
BØYNINGen; utlevdheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utlevdheten
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTutlevethet
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være utlevd, dvs.
ha levd et langt (utsvevende) liv
SITAT
-
vor yngre slægts udlevethed