Det Norske Akademis Ordbok

utlendighet

utlendighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utlendigheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utlendigheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utlendig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å leve i et fremmed land (ofte som landflyktig)
 | jf. landflyktighet, eksil
EKSEMPEL
  • leve i utlendighet
SITATER
  • [verden] er bleven nokså broget, mens vi lå i udlændigheden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 137)
  • han hadde længtet … efter søsteren i alle de utlændighetens aar
     (Sigrid Undset Vaaren 6 1914)
  • herregud, at han var kommet hjem! Han var endelig ferdig med utlendigheten
     (Gabriel Scott Sommeren 93 1941)
  • par finner sammen i felles utlendighet
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 214 1985)
  • andre begynte å beskjeftige seg med hva som hadde drevet Dina i utlendighet og senere hjem igjen
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • han hadde oppdaget at han til tross for førti års utlendighet fortsatt var norsk
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • den 7. juni [1945] kom kongen, kronprinsessen og barna hjem fra utlendighet
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 522 2020)
  • denne første nasjonaldagen i utlendighet hilser [kronprins Olav] sine landsmenn med budskapet om at grunnlovsdagen alltid har stått som «minnernes dag», men at den i dag står som «fremtidens forjettede dag»
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 231 2021)