utlegd - Det Norske Akademis ordbok

utlegd

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

av norrønt útlegð

BETYDNING OG BRUK

arkaiserende, om forhold i norrøn tid

utlendighet

; opphold i fremmed land (som landflyktig)

SITAT

Olav var 6 vintrer i Estland i denne utlægd

(Alexander Bugge og Didrik Arup Seip (oversettere) Snorre Sturlasson: Kongesagaer 135 1930)

UTTRYKK

fare utlegd

arkaiserende

måtte reise i, forvises til utlendighet

arkaiserende, om forhold i norrøn tid

det å bli, være lyst utleg, fredløs

SITATER

dit barn er avlet i utlegd

(Sigrid Undset Kransen 351 1920)

| unnfanget i fredløshet; jf. utlegd
taale utlegd og nød

(Sigrid Undset Husfrue 133 1921)
biskopen [truet] ham baade med ban og med utlegd

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 67 1925)
sysselmanden lyste Olavs utlegd

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 179 1925)