Det Norske Akademis Ordbok

utkåre

utkåre 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kåre
BETYDNING OG BRUK
1 
velge ut
; kåre
SITATER
  • utkåre nogen menn
     (Esek 39,14; 2011: sette noen menn)
  • Herren har utkåret sig en from!
     (Sal 4,4 eldre oversettelse; 2011: gjør under for den som er trofast mot ham)
  • udkaarer et elsket hoved til hvilepunct
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 286)
  • udkaare sin arving
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 280)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp, ofte substantivert
 
utkåret
 utvalgt
SITATER
  • [vi er] af Jesus selv udkaarne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 498)
  • enkelte udkårne, udvalgte mennesker, som har fåt nåde og magt og evne til at ønske noget
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 135 1892)
2.1 
substantivert
; utvalgt person
SITATER
2.2 
utvalgt til ektefelle, livsledsager
SITAT
2.2.1 
substantivert
 person som noen har utvalgt til ektefelle, livsledsager
SITATER
  • dit hjertes udkaarede
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 4)
  • forlige sig med datteren og hendes udkaarede
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 56)
  • 80-årig frøken skal stå brud. – Den utkårne er 31
     (Dagbladet 1934/163/7/5)
  • et sted der nede i det urbane fata morgana, el dorado, klondyke og soria moria, skal [du] møte ditt hjertes utkårede
     (Tor Ulven Avløsning 155 1993)
  • rykter om hvem som skulle bli den norske tronarvingens utkårede, var ikke til å unngå
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 332 2022)
  • kjærlighetsbrevet er skrevet av den tjueåtte år gamle Kai Møller til hans utkårede, kusinen Katti Anker på nitten år
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 10 2023)