kåre - Det Norske Akademis ordbok

kåre

verb

MODERAT BOKMÅLkåret, kåret, kåring

preteritum

kåret

perfektum partisipp

kåret

verbalsubstantiv

kåring

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kå:`rə]

ETYMOLOGI

trolig fra middelnedertysk koren (tilsvarer gammeldansk kore, koore); beslektet med kår og kyse; se også kåren

BETYDNING OG BRUK

litterært

velge, plukke (ut)

SITATER

kåre Nils Lykke til svigersøn

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 118 1874)
han dig til sin arving kårer

(Henrik Ibsen Brand (1885) 232)
han kåred havens unge vilde rose

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 99 1873)
var det de mænd som folket kaared ud, at værne hist paa thinge om dets hæder?

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 33)
Jesus hadde kaaret fiskerne til at følge sig

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 42 1919)

UTTRYKK

kåre ut

arkaiserende

velge

; plukke ut

| jf. utkåre

en faar vel danse med den som kaarer en ut slik en kveld

(Sigrid Undset Kransen 165–166 1920)

1.1

(offentlig) godkjenne som avlsdyr eller til en bestemt virksomhet

EKSEMPEL

SITATER

til stamboken blev det kaaret 8 hopper av 10 fremmøtte

(Nationen 1931/23/4/4)
hensikten med kaaringen er aa søke trukket frem og brukt til avl de beste hingster

(Nationen 1933/107/5/3)

velge (ved avstemning)

EKSEMPEL

SITATER

Norges kårne konge

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 168 1872)
[vi] kan kåre os en konge selv

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 23 1874)
ved kaaring var en koks og mundskjænks hæderlige stilling overdragen mig

(H. Schulze Fra Lofoten og Solør 35 1865)
Terje Rypdal … hadde blitt kåret til årets gitarist i Europa

(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
han ble kåret til mr. Italia

(Simen Ekern Roma LBK 2011)

2.1

især idrett

utrope (som vinner av konkurranse)

EKSEMPLER