utkommandere
verb
MODERAT BOKMÅLutkommanderte, utkommandert, utkommandering 
preteritum
utkommanderte
perfektum partisipp
utkommandert
verbalsubstantiv
utkommandering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kommandere
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk perfektum partisipp
beordre ut (til spesiell tjeneste, oppgave)
SITATER
-
politi er utkommandert(Morgenbladet 1933/104/1/1–2)
-
de utkommanderte karene satte spadene i fonnene
-
få minutter etter at det ringte ut, sto samtlige trinn nede på ballplassen, utkommandert for å høre korpset spille(Lars Elling Nei, dette husker vi 142 2025)