utkjør
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjør
BETYDNING OG BRUK
1
utkjøring
; utkjørsel
SITATER
-
signalet for utkjør lyser foran oss(Morgenbladet 1954/127B/17/2))
-
utkjør fra en stasjon(Aftenposten 1930/576/3/3)
2
det å gå kraftig ut mot noen
| jf. kjøre ut mot noen
SITATER
-
NNs utkjør mot [Gjensidiges] pensjonsforsikringer og livsforsikringer(NTBtekst 21.01.1988)
-
vi kan jo i dag spørre oss om Ap ikke har vært … overivrig i sine utkjør mot Høyres forslag(Nordlys 29.08.2001/10)