Det Norske Akademis Ordbok

utkaster

utkaster 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kaste ut med suffikset -er; se også kaster
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 person ansatt ved bar, nattklubb e.l. for å bortvise berusede eller bråkende gjester
SITATER
  • [NN var] utkaster på «Fram» i Møllergaten
     (Morgenbladet 1934/313/2/5)
  • [han] spente sine muskler som en utkaster
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 59 1951)
  • en eller aen jævel av en vaktmester eller lærer eller utkaster eller snut
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 53 1978)
2 
mekanisme som kaster ut den tomme patronhylsen etter skudd på våpen, freser e.l.