utilbøyelig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[utilbøi´(ə)li]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av tilbøyelig
BETYDNING OG BRUK
ofte i nektende uttrykk, nå sjelden
som ikke er tilbøyelig (til å gjøre, foreta seg noe)
| jf. uvillig
SITATER
-
de mange sjeldne bøger, som fandtes her [hos kaptein Munthe i Sogn], gjorde mig utilbøielig til at reise herfra
-
[hun] var ikke utilbøjelig til at gå ind herpå
-
jeg skal ikke være utilbøjelig til at gribe ordet
-
gjæsterne var utilbøjelige til at gaa