Det Norske Akademis Ordbok

utfritte

utfritte 
verb
MODERAT BOKMÅLutfritting
verbalsubstantiv
utfritting
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 utspørre
SITATER
  • han [begynte] forsigtigt at udfritte Knut
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 97)
  • personlig hadde hun utfrittet Klykkens kone
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 146 1923)
  • … plage Dem med utfritting
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 169 1938)
  • kanskje kunne jeg … få utfrittet en eller annen av vaktene
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 33 1951)
  • for noen år siden fikk jeg et slags oppdrag fra en redaktør om å utfritte Carl I. Hagen om hans forhold til Siv Jensen
     (VG 17.11.2011/3)