Det Norske Akademis Ordbok

fritte

Likt stavede oppslagsord
fritte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfrittet, frittet, fritting
preteritum
frittet
perfektum partisipp
frittet
verbalsubstantiv
fritting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt frétta
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 utspørre (noen) for å få nøye rede på noe
SITATER
  • vi har ikke frittet dig om dit hjem eller dit ærinde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 68 1862)
  • de fritted, hvor jeg skulde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)
  • man spørger og fritter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 103 1865)
     | spør ivrig, vedholdende
  • hende kunde de ikke fritte
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 134 1926)
  • [de hjemme] frittet ikke om hvad hun bar i hugen
     (Sigrid Undset Kransen 242 1920)
     | jf. hug
  • hans tone var hverken frittende eller innsmigrende
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 265 1989)
UTTRYKK
fritte ut
nysgjerrig og vedholdende spørre om forhold som er mer eller mindre hemmelig eller personlig
; utfritte
  • jeg [visste] svært lite om byrået og virksomheten der. Jeg forsøkte å fritte henne ut
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 18 1990)
  • jeg frittet dem ut om livet til sjøs, hvor de hadde seilt og så videre
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)