utforkjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utforkjøringen, utforkjøringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utforkjøringen
ubestemt form flertall
utforkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjøring
BETYDNING OG BRUK
1
det å kjøre utfor vei
SITATER
-
[man var] forbauset over at det ikke var gått menneskeliv med ved en uhyggelig utforkjøring(VG 1954/302/1/6–7)
-
føreren kom fra utforkjøringen med lettere skader(adressa.no 31.12.2012)
2
idrett
det å kjøre nedover (bakke, fjellside) på ski
2.1
sted, løype hvor man kjører nedover på ski
EKSEMPEL
-
en frisk utforkjøring
SITATER
-
de fleste bratte utforkjøringer er farlige(Morgenbladet 1940/313/2/5)
-
en løype som inneholdt to bratte stigninger og flere krevende utforkjøringer(Halden Arbeiderblad 06.07.2017/19)