utforbakke substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd utfor BETYDNING OG BRUK 1 bakke, skråning som heller (nedover) for den som beveger seg (kjørende eller til fots) ; nedoverbakke ; unnabakke SITATER de ugjorte tingene som ble borte for meg i utforbakken bak horisonten (Axel Jensen Ikaros 51 1957) hestene deres vrinsket og tordnet i utforbakker (Sissel Lange-Nielsen Våren 68 1985) 2 overført nedgang SITAT Chat Noir befant seg i økonomisk utforbakke (Jens Book-Jenssen Det er lov å være bli’ 82 1985)