flankere
verb
MODERAT BOKMÅLflankerte, flankert, flankering 
preteritum
flankerte
perfektum partisipp
flankert
verbalsubstantiv
flankering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flaŋke:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om bygningsdeler
danne side
; danne avslutning på siden (eller oftest på to sider)
EKSEMPLER
-
søyler flankerer inngangen til palasset
-
slottet var flankert av to tårn
SITATER
-
hulveien, som flankertes av klipper og uigjennemtrængelig krat, kunde hurtig omdannes til et Termopylæ
-
karakteristisk for de normanniske kirker er først og fremst de høie slanke tvillingtårn som flankerer vestfasaden(A-magasinet 13.02.1932/14 Eivind S. Engelstad)
-
en gresk tempelporticus, flankert av to frittstående triumfsøyler
2
stå, gå ved siden av
; følge
EKSEMPEL
-
politi på motorsykkel flankerer bilkortesjen
SITATER
-
jeg skjelner en pelsklædd dame flankert av en gutteflokk
-
to væpnede sikkerhetsvakter flankerte den 60 år gamle dronningen(Aftenposten 16.06.1986/9)
2.1
overført
spille sammen med
; akkompagnere
EKSEMPEL
-
flankere en artist på scenen
SITAT
-
en redaksjonskomité skal avgjøre hvilke … arrangement som skal flankere sangen(Stavanger Aftenblad 21.08.2014)
3
militærvesen
beskyte i flanken
; skyte langsetter sin egen forsvarsstilling
EKSEMPEL
-
flankerende ildgivning
SITAT
-
de østerrikske skiløperne … skulle følge elvefaret for usett å flankere hovedfremstøtet
3.1
overført, foreldet
angripe polemisk med sidehugg
SITAT
-
patriotiske flankeringer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 517)