Det Norske Akademis Ordbok

utenriksminister

utenriksminister 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd minister
BETYDNING OG BRUK
minister som leder et utenriksdepartement
SITATER
  • den svensk-norske udenrigsminister vil at den herværende sv. n. koloni i videst mulig grad skal øve sin berettigede indflydelse på valget af de mænd, der skal forvalte de sv: n. statsbidrag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 325)
  • ingen takket for at en klok utenriksminister og en sterk statsminister på en vesentlig måte hadde bidratt til å holde landet utenfor krigen [dvs. første verdenskrig]
     (Haakon Lie Loftsrydding 69 1980)
  • da den tyske sendemannen gikk, hadde kongen fortalt utenriksministeren at han heller ville abdisere enn å godta Quisling som statsminister
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 48 2021)
leder for en unions utadrettede politiske virksomhet
SITAT
  • fra og med 1. desember har EU en felles utenrikspolitikk, felles president, felles utenriksminister
     (Trønder-Avisa 23.02.2010/33)