Det Norske Akademis Ordbok

utenat

utenat 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`t(ə)nat]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form udenad, av eldre dansk udenad, udenadt; jf. uten og ad
BETYDNING OG BRUK
1 
slik at man fremkalle, gjengi det fra hukommelsen
; uten å måtte se i en tekst e.l.
EKSEMPLER
  • lære, kunne en tekst utenat
  • han kunne veien utenat
SITATER
  • lære en replique udenad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 136)
  • overført
     
    jeg har ikke skrevet efter dem; jeg har ikke trukket dem hjem efter hårene! Å, jeg kan hele remsen udenad
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 61 1877)
  • han fik fat i en geometri, som han hurtig lærte udenad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 6)
  • [diktene] som de kunde utenad
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 13)
  • en høyvokst … lege fra Sørlandet … som kunne sitere lange Hamsun-avsnitt utenat
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
  • tante hjelper meg å lære tregangen utenat
     (Benedicte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er LBK 2010)
  • dere unge kan jo ingenting lenger, før i tida måtte vi lære mengder av ting utenat
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 90 2022)
UTTRYKK
lese utenat
fremsi etter hukommelsen uten å se i tekst
1.1 
i uttrykk for mekanisk, overfladisk lærdom
SITAT
  • alt kan læres utenat, en væremåte, en natur
     (Johan Borgen Lillelord 97 1955)
1.2 
i uttrykk for det å ha svært god, fullstendig kjennskap til noe(n)
SITATER
  • kunne sine høje herskaber udenad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 19)
  • redaktøren kunde professoren utenad fra folkemøtene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 224)
  • jeg kunne henne utenat. Jeg kunne gjenkalle albuenes smilehull, ryggsøylens reisning
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
2 
sjelden
 på frihånd, uten hjelpemiddel som mønster e.l.
SITATER