Det Norske Akademis Ordbok

uteganger

uteganger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ganger
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 (husløs) person som (stadig) går ute om nettene
; natteløper
2 
husdyr, særlig sau, som går ute hele året
SITATER
  • jeg vilde beite sau der, utgangere
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 234 1915)
  • der beites med geit eller med utegangere
     (Morgenbladet 1947/191/3/3)