utebliven
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til uteblive (eldre
form av utebli)
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
det å utebli
SITAT
-
[Olav måtte] gjøre rede for sin utebliven