Det Norske Akademis Ordbok

utdødd

utdødd 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLutdødd
nøytrum
utdødd
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av utdø
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har dødd ut
; som er blitt borte
; som har forsvunnet
1.1 
om ild, lys
 sluknet
2 
om plante
 visnet
; død
3 
som alt liv er dødd bort fra
3.1 
som mennesker (og/eller dyr) er forsvunnet fra
; folketom
4 
sjelden
 tom
som har dødd ut
; som er blitt borte
; som har forsvunnet
EKSEMPEL
  • utdødde dyrearter, språk
SITATER
  • uten dyrehaver vilde de store dyr være utdødd
     (Aftenposten 1934/446/5/7)
  • han [hørte] til en ungdom, som var utdød nu – en ungdom med friskere tro – mere naivitet
     (Sigrid Undset Jenny 273 1911)
  • man [hadde] funnet de første fossile hodeskallene av en utdødd mennesketype
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • et utdødd fortidsdyrs tarmsystem
     (Tor Ulven Avløsning 142 1993)
1.1 
om ild, lys
 sluknet
SITATER
  • røken av det utdøde baal
     (Sigrid Undset Vaaren 109 1914)
  • et nesten utdødd bål
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
om plante
 visnet
; død
SITATER
som alt liv er dødd bort fra
SITAT
  • en gammel uddød lugt af buxbom
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 201 1882)
3.1 
som mennesker (og/eller dyr) er forsvunnet fra
; folketom
SITATER
sjelden
 tom
SITAT
  • nu virket det rigtig daarlig med det utdøde bokskap
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 100 1915)