Det Norske Akademis Ordbok

utdunstning

utdunstning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utdunstningen, utdunstninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utdunstningen
ubestemt form flertall
utdunstninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dunste ut og utdunste, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å dunste ut
; det å utdunste
2 
litterært
 noe som dunster ut
; noe som sendes ut som dunst eller damp
SITATER
  • skyer [er] dens [klodens] uddunstning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 21)
  • heten og utdunstingene fra metallet
     (Tor Ulven Avløsning 87 1993)
  • overført
     
    de [følte] begge hvordan en ond ånd kom mellom dem og fylte huset med lukten av sjalusi og egenkjærlighetens utdunstninger
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2.1 
(ubehagelig) dunst, lukt
SITAT
  • en lystelig duft av stek blandet sig i den kolde gangluft med utdunstninger av støvlelær og pelsverk
     (Bernt Lie Mot Overmagt 14 1907)