Det Norske Akademis Ordbok

utdannelse

utdannelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utdannelsen, utdannelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utdannelsen
ubestemt form flertall
utdannelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utdanne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 dannelse
; utforming
SITAT
  • derfor kom den i folket levende digtning ei til uddannelse i kunstpoesi
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 193)
2 
litterært
 det å utdanne
; foredling
; kultivering
SITAT
3 
det å utdanne eller være utdannet
; (formalisert) opplæring i fag, kunst, yrke
EKSEMPLER
  • ta utdannelse
  • fullføre en utdannelse
  • høyere utdannelse
  • ha god utdannelse
  • en akademisk, kunstnerisk, yrkesrettet utdannelse
SITATER
  • kunstnerisk uddannelse
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 287)
  • pengerne, hun havde sparet op for hans uddannelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 27)
  • gi hende en solid utdannelse i alslags huslig gjerning
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 124)
  • ung mann uten utdannelse får ansettelse som kandidat på to hospitaler
     (Tidens Tegn 1939/7/4/1–2)
  • vi drømmer om utdannelse, om en jobb, et sted å bo, en bil
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • av utdannelse var [han] vitenskapsmann
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
3.1 
ferdighet, øvelse i et fag
; kunnskap oppnådd ved opplæring
SITAT
  • [artikkelen var] et mesterværk av utdannelse og stil
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 210 1915)