Det Norske Akademis Ordbok

utbytter

utbytter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbytteren, utbyttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbytteren
ubestemt form flertall
utbyttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tbytər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utbytte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person som grovt utnytter (arbeidere, sine ansatte)
SITATER
  • på slike tegninger pleide [russerne] å fremstille utbytteren som en cigarrøkende umåtelig fet børsherre
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 211 1938)
  • arbeiderklassen … følte at den enkeltes vel kunne bli deres ve, at individet med kapital kunne bli deres utbytter
     (Lorentz Eckhoff En verden 152 1964)
  • en styrtrik utbytter
     (Tove Nilsen Amazonaspornografen 77 1991)