utbryterrepublikk
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd utbryter
BETYDNING OG BRUK
politikk
stat, republikk som løsriver seg fra en sammenslutning
av stater eller stat, republikk som er dannet ved utbrytning fra en
større stat
SITAT
-
både Nagorno-Karabakh og Sør-Ossetia, en annen av utbryterrepublikkene i Sør-Kaukasus, hadde i sovjettiden status som autonome oblaster(Erika Fatland Grensen 310 2017)| jf. oblast