utbringende
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av utbringe
BETYDNING OG BRUK
foreldet
sum, beløp som noe utbringer ved salg, eller som et salg
utbringer
; utbytte
SITAT
-
[jeg] beholdt, efter aftale, udbringendet som afdrag paa honoraret(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 440)